Nordre Skui, som utgjorde halve Skuigården, ble skilt ut som egen gård i 1750.
Jens Nilsen var eier i 1838. Han var medlem av Vestre Bærum Arbeiderforening av Marcus Thrane. Det ble holdt møte på gården i 1850.
Jens Nilsen delte gården mellom sønnene Hans og Nils Jensen.
I 1826 hadde Nordre Skui 75 dekar (mål) innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 7 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved.
I 1939 var gården på 194 dekar, hvorav 90 dekar var jordbruksareal og 100 dekar barskog. Bonden Olivius Bredesen hadde 2 hester, 1 okse, 3 kyr og 8 høns. Det ble dyrket 3 dekar hvete,
6 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 61 frukttrær og 36 bærbusker.
Husene på Nordre Skui lå før utskiftingen 1909−1912 like vest for husene på Søndre Skui.
Utskifting var en prosess som i Norge foregikk på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av
1900-tallet. Hensikten var at alle skulle få jorden mer samlet og nærmere gårdsbygningene sine. Dessuten skulle alle ha noe god jord og noe dårligere. Det samme gjaldt for skogen. Tidligere hadde gårdene hatt mange spredte jordteiger og skogteiger.
Gården ble solgt til Bærum kommune en gang etter 1945.
Alle husene på gården ble revet.
Senere har Idrettslaget Jutul bygget idrettsanlegg på sletta ved det gamle gårdstunet.
Skuibakken ble bygget på gårdens grunn i 1928.
Gården er ellers utparsellert til boliger.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Nordre Skui (ved Idrettsparken)
